Nabospråk og nabospråkundervisning - Et fagblogginnlegg
Jakten på en interaktiv nabospråkundervisning
Året var 1995 og jeg gikk i 7. klasse på Lagård ungdomsskole i Eigersund kommune. Jeg var en av de 9 heldige ungdommene i kommunen som fikk reise på vennskapsbesøk til den danske byen Korsør på Sjælland i Danmark. Turen var arrangert av den lokale kulturskolen og deltakerne fikk dekket reise og opphold. Som en del av prosjektet hadde vi laget en musikalsk forestilling som tok utgangspunkt i lokale sagn. Forestillingen ble spilt for et publikum i Korsør. Personlig synes jeg det var en spennende tur, hvor jeg fikk en “ferie” til Danmark med venner fra kulturskolen, og i tillegg fikk jeg møte kulturinteresserte ungdom fra andre nordiske land.
Jeg har flere ganger undret meg over hva slags prosjekt jeg den gang egentlig deltok i, og om det finnes muligheter for å opprette et slikt prosjekt i dag. Som norsklærer i ungdomsskolen er det jo spennende å se etter samarbeid med andre nordiske skoler. Finnes det mulighet for “vennskapsklasse” fra et annet nordisk land? Ifølge Kunnskapsløftet, LK20 (2019), har jeg jo ansvar å legge til rette for at elevene skal kunne “lytte til og lese tekster på svensk og dansk og gjøre rede for innhold og språklige trekk”. Selvfølgelig kan jeg lage et pedagogisk opplegg på temaet til bruk i klasserommet, men jeg hadde syntes det var enda mer spennende å la elevene lære om nabospråkene gjennom interaksjon med andre nordiske elever. Jeg støtter meg her til Hårstad (2021, s. 63) som påpeker at direkte språklig interaksjon kan skape engasjement og motivasjon for læring om nabospråk. Også Madsen (2006, s. 222) trekker frem at språklig interaksjon i personlige møter får en unik betydning.
Jeg mener at nabospråkundervisning er en viktig del av norskfaget med tanke på norsk språkhistorie og kjennetegn med det norsk språket. Eller som LK20 (2019) presiserer det: “forklare den historiske bakgrunnen for bokmål og nynorsk og reflektere over statusen til de offisielle språkene i Norge i dag”. Også Hårstad (2021, s. 13-15) påpeker at nabospråkundervisning er viktig for å øve opp elevenes metaspråklige bevissthet, slik at de kan forstå form og innhold i eget språk. Til tross for LK20 (2019) sin tydelige målsetting, finner man dessverre at mange norsklærere i liten grad prioriterer nabospråkundervisningen. Riktig nok har nordmenn god kjennskap til sine nærmeste nabospråk siden norsk har likheter med svensk uttale og dansk ordforråd (Hårstad, 2021, s. 28-29). Men uansett, jeg ønsker å være en norsklærer som prioriterer nabospråkundervisning. Av egen interesse? Ja, muligens!
Etter flere google søk og klikk på ulike organisasjoners nettsider, som forteller om ulike nordiske samarbeid, har jeg muligens kommet et steg nærmere å få svar på min undring. En av organisasjonene som vakte mest interesse og oppmerksomhet for min del var Foreningerne Nordens Forbund (FNF), som er et samarbeidsorgan med formål om å styrke og koordinere et nordisk samarbeid (FNF, u. å.a.). Deres nettside fremstår ryddig og profesjonell, og det er lett å navigere seg rundt i nettsiden for å få oversikt og informasjon om deres arbeid. Når det gjelder skole og utdanning så har FNF et prosjekt som heter Norden i Skolen. Dette er en gratis undervisningsplattform for skoler, hvor hensikten er å styrke den nordiske språkforståelsen (FNF, u. å.b).
Nysgjerrig trykket jeg meg inn på linken som tok meg til Norden i Skolen. Det som møtte meg var en multimodal nettside som kan appellere til barn og ungdom så vel som voksne; fargerik og levende med tekst, bilder, videoer etc. Nettsiden er utformet slik at man lett kan velge hvilket språk man bruker, og på norsk så kan man velge både bokmål og nynorsk. Nettsiden tilbyr både undervisningsmateriale og lydordbok. I tillegg fant jeg det jeg er på jakt etter; mulighet for å søke om vennskapsklasse fra et annet nordisk land. Man må riktignok opprette en bruker for å kunne søke om vennskapsklasse, men jeg ble likevel interessert i å lese mer om denne undervisningsplattformen for å finne ut om den er relevant for min undervisning.
Når det gjelder undervisningsmateriellet så er det ryddig kategorisert etter årstrinn og fag, samt tema innen tre hovedkategorier: “Språk og kultur”, “Klima og natur” og “Historie og samfunn”. Det ligger ulike undervisningsopplegg ute på læringsplattformen. Disse inkluderer bl.a. kortfilmer, musikk og litterære verk, mange med tilhørende lærerveiledninger (Norden i Skolen, u. å.a). Ifølge FNF (u. å.b) er undervisningsmaterialet forankret i faglige mål læreplanene. Ved første øyekast ser dessuten flere av de pedagogiske oppleggene ut til å være i tråd med LK20 (2017) sine mål i den overordnede delen; respekt for naturen og miljøbevissthet, samt bærekraftig utvikling.
Norden i skolen arrangerer dessuten også “Nordisk litteraturuke”, hvor bl.a. skoler og bibliotek kan delta. Målet med litteraturuken er å skape leseglede ved høytlesning, samt fremme den nordiske litteraturen og fortellertradisjonen. I tillegg til høytlesning inkluderer arrangementet også debatter, utstillinger og andre opplevelser av kulturelt slag (Nordisk litteraturuke, u. å.). Videre tilbyr Norden i skolen skolechat, hvor nordiske elever kan møte hverandre over en skjerm for å øve opp sin forståelse for de nordiske språkene norsk, dansk og svensk (Norden i Skolen, u. å.b). Dette kan være en fin anledning til å invitere elevene til språklig interaksjon, slik som Hårstad (2021, s. 63) trekker frem viktigheten av i nabospråksundervisningen. Elevene får dessuten en unik mulighet til å “lytte” til nabospråk og “gjøre rede for språklige trekk” slik som kompetansemålet i norsk viser til (Kunnskapsdepartementet, 2019).
Når det gjelder vennskapsklasser så kan Norden i skolen hjelpe med å opprette kontakt med en skoleklasse i et annet nordisk land. Selv forklarer undervisningsplattformen at vennskapsklasser åpner for kulturelle, sosiale og faglige muligheter, hvor elevene kan erfare et nordisk språk- og kulturfellesskap (Norden i Skolen, u. å.c). Det jeg synes er veldig spennende, er at plattformen også formidler ulike støtteordninger, hvor skoler kan søke støtte til utveksling og samarbeidsprosjekter (Norden i Skolen, u. å.d).
For meg fremstår Norden i skolen som en gjennomarbeidet og pålitelig læringsplattform. Slik jeg ser det driver de med e-læring og nabospråkdidaktikk med god faglig kvalitet. På nettsiden deres kommer det frem at de samarbeider både med Foreningen Norden, Nordisk ministerråd og Nordisk Språkkoordinasjon, noe som jeg vil si styrker deres troverdighet og kvalitet, til tross for at dette er et non-profit prosjekt (Norden i Skolen, u. å.e; FNF, u. å.b).
Så la meg ta oss tilbake til begynnelsen igjen. Her har jeg funnet en organisasjon som kan hjelpe meg å finne en vennskapsklasse i Norden. Kanskje starter min klasses reise til Danmark eller Sverige nettopp her, via FNF eller Norden i skolen? I alle fall har jeg opprettet en profil hos Norden i skolen, og jeg har allerede søkt etter en vennskapsklasse, samt begynt å kikke litt på undervisningsoppleggene. I tillegg har elevene mine meldt seg på neste skolechat som går av stabelen 14. februar. Så får vi se hvor ferden går videre!
NB! For deg som er interessert i å finne ut mer om Foreningerne Nordens Forbund og Norden i skolen,
så ligger det her ulike linker:
Her kan du lese mer om Foreningerne Nordens Forbund
Her kan du lese mer om Norden i Skolen
Her kan du lese om nordiske vennskapsklasser
Her kan du lese om nordisk skolechat
Her kan du lese om Nordisk litteraturuke
Her kan du lese om støtteordninger for nordiske samarbeid i skolen
Kommentarer
Legg inn en kommentar